Sør-koreanske team ledet av Jang-Ung Park ved Yonsei University i Seoul og Sang-Young Lee ved Ulsan Institute of Science and Technology i Ulsan har kommet med smarte trådløse linser. Den myke og trådløst ladende smarte kontaktlinsen kan brukes til å spore brukerens helse uten å gå på kompromiss med komforten. Kontaktlinsen kunne kontinuerlig overvåke væske i øyet for biomarkører knyttet til sykdommer som diabetes og glaukom.
Superkondensatorer har en tendens til å ha lavere spenningsgrenser enn de oppladbare batteriene, men de kan lade / utlades raskt sammenlignet med litiumionbatterier. De har en lengre levetid og er ideelle for små trådløse enheter som kjører kontinuerlig som en smart linse. Utslipp av varme og grovhet er ulempene med superkondensatorer. For å løse dette problemet har forskere utviklet en utskriftsvennlig superkapasitor som kan integreres i en kontaktlinse ved siden av antennen og en rød LED. Superkondensatoren kan lade seg trådløst selv når personen bruker objektivet.
Superkondensatoren er laget av karbonelektroder og en solid-state polymerelektrolytt. Disse blir spredt i et løsningsmiddel og trykt som separate lag på linsen ved hjelp av en prosess som kalles mikroskala direkte blekkskriving. Teknikken med høy presisjon gjør det mulig å trykke superkondensatoren utenfor området som dekker pupillen. Dette forsikrer at brukerens syn ikke er skjult i det hele tatt. En fleksibel trådløs kraftoverføringsenhet består av en ultratynn likeretterkrets og en antenne laget av sølv nanofibre og sølv nanotråder. Dette gjør at linsen kan lades i en avstand på rundt 1 cm fra en transmisjonsspole.
Forsamlingen ble testet på en mannekeng, før den ble prøvd på levende kaniner og deretter på mennesker. Ingen skader ble oppdaget i brukerens øye under den 10-minutters menneskelige rettssaken. Demolinsen hadde ikke noen sensorer eller skjermer som det forventes at funksjonelle smarte kontakter vil ha i fremtiden. LED-lampen, illustrert av Terminator- rødt lys i pupillen til personen, viste at den trykte superkondensatoren og det trådløse ladesystemet fungerte bra. Mer informasjon finner du i denne forskningsartikkelen publisert på Science Advances.