Tyristor kommutasjonsteknikker

For å slå på en tyristor, er det forskjellige utløsningsmetoder der en utløserpuls påføres Gate-terminalen. Tilsvarende er det ulike teknikker for å slå av en Tyristorer, disse teknikkene kalles Tyristorer Omgjøring teknikker. Det kan gjøres ved å bringe Thyristor tilbake til den fremre blokkerende tilstanden fra den fremre ledningstilstanden. For å bringe Thyristor i foroverblokkerende tilstand, reduseres fremoverstrøm under holdestrømnivået. For strømkondisjonering og kraftkontroll må en ledende tyristor pendles ordentlig.

I denne opplæringen vil vi forklare de forskjellige Thyristor kommutasjonsteknikkene. Vi har allerede forklart om Thyristor og dens utløsermetoder i vår forrige artikkel.

Det er hovedsakelig to teknikker for tyristorkommutasjon: naturlig og tvunget. Tvungen kommuteringsteknikk er videre delt inn i fem kategorier som er klasse A, B, C, D og E.

Nedenfor er klassifiseringen:

• Naturlig kommutasjon
• Tvunget kommutasjon
  • Klasse A: Kommutering med selv eller last
  • Klasse B: Resonans-puls kommutasjon
  • Klasse C: Komplementær kommutasjon
  • Klasse D: Impulskommutasjon
  • Klasse E: Ekstern pulskommutering

Naturlig kommutasjon

Naturlig kommutasjon forekommer bare i vekselstrømskretser, og den heter så fordi den ikke krever noen ekstern krets. Når en positiv syklus når til null og anodestrømmen er null, påføres umiddelbart en omvendt spenning (negativ syklus) over Thyristor som får Thyristor til å slå seg AV.

En naturlig kommutasjon forekommer i vekselstrømregulatorer, syklusomformere og fasestyrte likerettere.

Tvunget kommutasjon

Som vi vet er det ingen naturlig nullstrøm i likestrømskretser som naturlig kommutering. Så, tvunget kommutasjon brukes i DC-kretser, og det kalles også som DC-kommutering. Det krever kommuteringselementer som induktans og kapasitans for kraftig å redusere anodestrømmen til Thyristor under holdestrømverdien, det er derfor den kalles for tvungen kommutasjon. Hovedsakelig tvangspendling brukes i Chopper- og Inverters-kretser. Tvunget pendling er delt inn i seks kategorier, som forklares nedenfor:

1. Klasse A: Kommutering med egen eller last

Klasse A blir også kalt ”Self-Commutation”, og det er en av de mest brukte teknikkene blant alle kommandasjonsteknikker fra Thyristor. I kretsen under danner induktoren, kondensatoren og motstanden en andre ordre under fuktig krets.

Når vi begynner å levere inngangsspenningen til kretsen, vil ikke Thyristor slå seg PÅ, da det krever en portpuls for å slå PÅ. Nå når Thyristor slås PÅ eller fremover, vil strømmen strømme gjennom induktoren og lade kondensatoren til toppverdien eller lik inngangsspenningen. Nå som kondensatoren blir fulladet, blir induktorens polaritet reversert og induktoren begynner å motsette strømmen. På grunn av dette begynner utgangsstrømmen å synke og nå til null. For øyeblikket er strømmen under holdestrømmen til Thyristor, så Thyristor slås AV.

2. Klasse B:

Klasse B-kommutasjon kalles også Resonant-Pulse Commutation. Det er bare en liten endring mellom klasse B og klasse A-krets. I klasse B er LC-resonanskrets koblet parallelt mens den i klasse A er i serie.

Når vi bruker inngangsspenningen, begynner kondensatoren å lade opp til inngangsspenningen (Vs), og tyristoren forblir reversert forspent til portpulsen påføres. Når vi bruker portpulsen, slår Thyristor seg PÅ, og nå begynner strømmen å strømme fra begge veier. Men så strømmer den konstante laststrømmen gjennom motstanden og induktansen som er koblet i serie, på grunn av den store reaktansen.

Deretter strømmer en sinusformet strøm gjennom LC-resonanskretsen for å lade kondensatoren med omvendt polaritet. Således vises det en omvendt spenning over tyristoren, som fører til at strømmen Ic (kommuterende strøm) for å motsette seg at strømningen av anodestrømmen I _A. Derfor, på grunn av denne motsatte kommuteringsstrømmen, når anodestrømmen blir mindre enn holdestrømmen, slår Thyristor seg AV.

3. Klasse C:

Klasse C-kommutasjon kalles også som komplementær kommutasjon. Som du kan se kretsen nedenfor, er det to tyristorer parallelt, en er hoved og en annen er hjelpestøtte.

I utgangspunktet er begge tyristoren i AV-tilstand, og spenningen over kondensatoren er også null. Nå som portpulsen påføres hovedtyristoren, vil strømmen begynne å strømme fra to baner, den ene er fra R1-T1 og den andre er R2-C-T1. Derfor begynner kondensatoren også å lade til toppverdien lik inngangsspenningen med polariteten til plate B positiv og plate A negativ.

Når portpulsen påføres Thyristor T2, slår den seg på og en negativ polaritet vises over Thyristor T1 som får T1 til å slå seg AV. Og kondensatoren begynner å lades med omvendt polaritet. Vi kan ganske enkelt si at når T1 slås PÅ, slås den av T2, og når T2 slås PÅ, slår den seg av T1.

4. Klasse D:

Klasse D-kommutasjon kalles også Impulskommutasjon eller Voltage Commutation. Som klasse C består klasse D-kommutasjonskrets også av to tyristorer T1 og T2, og de blir kalt henholdsvis hoved- og hjelpestøtte. Her danner diode, induktor og hjelpetyristor kommutasjonskretsen.

Opprinnelig er både Thyristor i AV-tilstand og spenning over kondensator C er også null. Nå som vi bruker inngangsspenningen og utløser Thyristor T1, begynner belastningsstrømmen å strømme gjennom den. Og kondensatoren begynner å lade med polariteten til plate A negativ og plate B positiv.

Når vi utløser hjelpetyristoren T2, slås hovedtyristoren T1 AV og kondensatoren begynner å lade med motsatt polaritet. Når den blir fulladet, får den ekstra tyristoren T2 til å slå seg AV, fordi en kondensator ikke tillater strømmen gjennom den når den blir fulladet.

Derfor vil utgangsstrømmen også være null fordi på dette stadiet på grunn av at begge tyristorene er i AV-tilstand.

5. Klasse E:

Klasse E-kommutasjon kalles også ekstern pulskommutasjon. Nå kan du se i kretsskjemaet at Thyristor allerede er i forspenning. Så når vi utløser Thyristor, vil strømmen vises ved belastningen.

Kondensatoren i kretsen brukes til dv / dt-beskyttelse av Thyristor, og pulstransformatoren brukes til å slå AV Thyristor.

Nå, når vi gir puls gjennom pulstransformatoren, vil en motsatt strøm strømme i katodens retning. Denne motsatte strømmen motsetter strømmen av anodestrømmen, og hvis jeg _A - I _P <I _H vil tyristoren slå seg AV.

Der I _A er anodestrøm, er I _P pulsstrøm og I _H holder strøm.